Livet i Nattlandsveien

17. maifeiring i Bergen

2009-05-17T22:51:00.001+02:00

17.mai vart i år feira i Bergen. Vi starta dagen med frukost hos Reidun og Tommy på Sotra. Det var fantastisk mat og selskap, og frukosten (med kaker) vart i heile 4 timar. Vi rakk såvidt heimom før vi dro opp til Kristin og Thor Anders kor vi laga i stand 3-retters middag, som herrane hadde kjøpt inn til i går. Så denne 17.maifeiringa har vore eit stort etegilde med fantastiske venner. KM måtte reise tilbake til Sandane i ettermiddag, men vi skal ikkje klage når vi ser kvarandre kvar helg:) Må jo også legge til at veret har vore upåklageleg!

Oppdatering:)

2009-03-28T15:38:00.001+01:00

Vi har blitt ekstremt dårlige på å oppdatere denne bloggen etter vi kom til Norge.. -og så har vi tatt så få bilder også.:(

Men her kjem ei lita oppdatering på livet vårt i Bergen.

Dagane går utruleg fort, og det er jo eit godt tegn. I tillegg til jobb går det eindel i fotball, volleyball og handball. Laget mitt (EA): Kjøkkelvik kom på 2. plass i 2.div, og eg har hatt eit supert år ilag med jentene der! -ein herleg gjeng med godt humør:) Men det blir med dette eine året, for no har KM fått seg jobb på Nordfjordeid frå etter påske. Så da bærer det heimover til gamle trakter! Han skal jobbe i Normatic(og kva jobben går ut på trur eg han får utdjupe sjølv;) ) Så da blir eg gressenke i Bergen fram til sommaren. -og så flyttar eg etter. Eg har ikkje fått jobb enda, men har søkt på nokre lærarjobbar. Ikkje akkurat den beste tida å få jobb på, sidan det akkurat vart bestemt at 3 av 6 skular i kommunen skal leggast ned..

Men vi gler oss til å flytte til Sandane! -det blir spennande etter 9 år i by. Ingen av mine veninner har flytta heim, så her må det knyttast nye kontakter;)

Ellers er livet bra! -eg tenker ofte på at eg gjerne vil ta ein tur til Peru igjen, men i sommar får det bli med ein tur til Spania. -da får vi iallefall praktisert spansken;)

Her er nokre bilder frå ei helg da vi var heime på Sandane i vinter.

Lillebror Bjarte og Helene, KM og pappa klar for skitur:)

Adventstid i Bergen

2008-12-02T17:59:00.001+01:00

Ojojoj! Dette er første gangen eg bloggar etter at eg kom tilbake frå Peru.. Har hatt mange planar, men ikkje fått gjort så mykje med det.

Vi er altså godt i gang med kvardagslivet vårt her i Bergen. KM er tilbake i same jobben som før, og eg jobbar som kroppsøvingslærar på Danielsen vgs og har studert litt spansk. Eg likar meg veldig godt i jobben, og det er nok å henge fingrane i i ny jobb. Eg syns det er deilig å vere tilbake i Norge, sjølv om eg ofte tenkar på Peru og folka der, og gjerne kunne tenkt meg ein liten tur bort dit..

Dagane går i ett her heime, og det likar eg godt. Eg har begynt å spele handball igjen, etter 2 års pause, og stortrivs med det!

Sist helg var det skikkelig julestemning i kåken. Vi lage heile 4 sortar: kakemenn, jødekaker, sjokoladebrød og husbonden stod i bræsjen for smultringane! Mmm... Julemusikken ljoma, og livet var bra:)

Vi fekk også tid til å møte våre nydelige nieser, svigerinne og svoger i byen på lørdag. Koselig!

Kort oppsummering..

2008-11-18T07:25:00.001+01:00

Dette er meg rett etter jeg ble knepet i feil kjørebane.. Da var avstressningsballene jeg fikk av John Egil og Karl Andreas gode å ha!

Litt senere i år, var jeg en tur i Stavanger for å møte litt venner fra studietiden. Jeg fikk også med meg Viking - Molde, hvilket ble uavgjort etter en dramatisk 3-3 kamp.

Jeg fikk og ta turen over til Ryfylke denne helga, da vi feiret Magnus sin svunnene tid som ugift. Tror kanskje jeg og fikk et lite blikk av den legendarisk øye, Talgje. Minnet litt om Taquile når jeg tenker meg om.

Dette er bilder hentet fra mobilarkivet mitt, derav den gode kvaliteten. Vi kan jo håpe på noen nyere saker om ikke så sinnsykt lenge, men av erfaring er det ikke trygt å love noe.

Et lite glimt fra jobben

2008-08-14T13:42:00.000+02:00

En ung og lovende ingeniør

Endelig har jeg vært min første tur offshore, og første tur i helikopter! En platform er et spennende sted å være. Utrolig hva mennesker klarer å lage altså. Buddeia er i gang med planleggingsdager på Danielsen. Der er det også nok å sette seg inn i.

Akkurat nå er svoger Bjarte på besøk, og vi så Brann - Olympique Marseilles i går. Morsom kamp.

Tilbake til Norge

2008-07-22T13:52:00.000+02:00

Nå har vi vært på plass i Norge i en del uker. Litt over 4 faktisk. Det har vært fantastisk deilig å få komme hjem igjen. Nesten litt uvirkelig får en si. Starten av norgesoppholdet var preget av 6 timerstidforskjell. Den første uka, var vi begge rimelig forvirra. Det var helt vanligat vi sov til både til kl. ett og to på dagen.

Eli-Anne har så vidt bodd i leiligheten vår før vi reiste sammen til Peru, så det var nok å ta tak i:) Vi blant annet fått oss gardiner, tørketrommel, spisebord og gjesteseng. Utrolig hva som kan skje når man får en kvinne i hus!

Det begynner å bli riktig så koselig i Nattlandsveien 44, og det vises godt jeg har blitt en gift mann!

Ellers så har det vært mye farting og festing i sommer. 1 konfirmasjon og til nå - 2 bryllup (1 igjen).

Jeg har begynte på jobb forrige uke, der jeg sluttet i fjor. Eli-Anne skal jobbe på Danielsen VGS som gymlærer 60%, og så skal hun ta 50% spansk på universitetet.

(skal se om jeg får lagt inn bilde etter hvert)

Pollera

2008-06-03T23:58:00.000+02:00

I går tok firerbanden (Jeanette, Elisabeth, Kjell-Magne og eg) turen til Tupac, eit av markeda her i Juliaca. Målet med turen var å finne pollera, det vil sei sånne kle som dei fleste damene her oppe på fjellet går med. Antrekket består av stort skjørt, underskjørt(slik at skjørtet blir enda større), sjal/ teppe over skuldrane, hatt og ullstillongs. Forkle høyrer forresten også med, gjerne med ei lita lommebok innsydd på innsida:) Eg fekk tak i alt! Så no er eg ein fornøgd eigar av pollera. Her får dåkke noken smakebitar på den flotte drakta!

Eg prøver pollera på markedet.
Dei lo godt av oss, og skjønte ikkje kva vi skulle med det.

Elisabeth er godt fornøgd med kjøpet!

Elisabeth og eg prøver forkle.

Dette kan bli ein slager i Norge, ikkje sant? ;)

Kvinnehelg

2008-06-03T01:20:00.000+02:00

Gudstjeneste søndag

I helga var det tid for årets kvinnehelg i kyrkja vår. 180 kvinner frå alle sonene
(Tacna, Juliaca, Arequipa, Moho, Crucero, Cusco og Islay) samlast i den lille fjellbyen Moho, som også blir kalla Andes sin hage. Dette blir den kalt fordi det veks mykje her, både tre og roser. Det var veldig fint for meg som bur i Juliaca, der det meste er tørt for tida, og vi har EIN liten skog:) Moho ligg 2 timars køyring frå Juliaca, 1 time på humpete grusveg, rett ved Titicacasjøen.

Utsikt over Moho( Elisabeth og eg gjekk på ein liten fjelltur)

Det vart ei helg full av nye opplevingar, høg fjelldame-med-skjørt-og-ullstillongs-faktor(sjå bilder), suppe tre gangar dagleg, mange damer sovande på liten plass, gode seminar og ikkje minst ein gjeng med herlege damer med godt humør:)

Her er det hekling som står på programmet.

Det er mange ting ein som norsk med ei viss komfortsone må bryne seg på ei slik helg:
-2 do på 180 damer. -store sprekker mellom plankane i døra, gjorde sitt til at det var vanskeleg å få fred på do. Enten var det ei dame eller ei lita jente som titta på meg mens eg halvveis sto og prøvde å gjere mitt fornødne. Ikkje lett!
- Suppe til alle måltid= luft i magen!
- Køkulturen i Peru er forferdelig! Nesten alle snik! Vi sto i kø både for å få mat og gå på do, så det var høg snikefaktor, til vi misjonærdamene sin store irritasjon. Og trur du det hjelp å seie i frå? Neida, da berre ler dei.
- Peruanera står opp tidleg! -Klokka fire begynte dei gjerne å prate, synge og be;)
- Det er kaldt på høgfjellet i Peru! -det er ikkje ofte eg sit ute i 3 timar om kvelden her i Juliaca, så ullpledda kom godt med. Som dåkke sikkert ser på bilda, blir ullpledd brukt til skjørt oig sjal, og det med god grunn:)
- Det seiast at vi nordmenn luktar melk. Eg veit ikkje akkurat kva peruanske fjelldamer lukter, men det må vere ei blanding av bål/ røyk og ikkje ha dusja eller vaska kleda på leeenge! -Det var godt med ein dusj i går kveld, når eg kom heim!

Bål, sang, vitnesbyrd, dans og drama midt i gata.

Kanskje dette kan høyrast fælt ut, men det var ei skikkelig bra helg! Ein av dei skikkelig kjekke opplevelsane hadde eg da eg sat meg ned inne på eit av romma til nokre damer frå Juliaca. Eg sat der sikkert ein time, og berre prata med dei. Dei lurte på så mykje, og spurte i veg. Og eg lurte sjølvsagt også på mykje. Dei prata alle quechua heime, men spansk når dei var ute. Det var så fint å sitte der, og for ein gangs skyld var eg aleine med dei, slik at dei kunne le litt av meg og det eg sa, og dei kunne prate litt på quecua, som eg ikkje forstår. Ofte visst vi er mange misjonærer med dei, blir det motsatt, og det er lett å prate litt norsk innimellom.
Både dei og eg syns det var ei fin stund.
Ellers er det flott å synge og ha fellesskap med mis hermanas(søstrene mine) slik det var denne helga. Vi trur på den same Gud, på tross av mange forskjeller. Vi fekk høyre fleire vitnesbyrd om kor stor Gud er, og kvar kveld hadde kvar sone innslag, både av åndelig og morsom/ underhaldande karakter. Den eine kvelden hadde vi bål midt i gata i eit kryss. Her sang vi og det var mange fine innslag. Artig og bra!
Eg fekk opplevelsen av å få sjå ein utruleg rik kultur, i det dei sang sangar både på spansk og aymara. Tenk at i den gruppa på 180 kvinner, så prata dei tre språk: spansk, quechua og aymara.
Det må også nemnast at det var mennene som laga all maten heile helga! Imponerande:)

Kvinnene frå Juliaca.

Francesca, ei herleg dame med god humor!

Kvinnene frå Crucero opptredte med sang og dans, og fekk publikum med seg.

På søndager blir heile plazaen i Moho gjort om til marknad.

Ver gjerne med å be for kvinnene i kyrkja!

Barnedåp i Arequipa

2008-06-02T20:00:00.000+02:00

Forrige helg var vi på Arequipatur. Det var ein flott tur, med varme, shopping og god mat:) Men det er ikkje det eg skal fortelle om no.
På søndagen vart eg med i barnedåp i den kyrkja eg gjekk i i fjor, Mi Peru.
Dattera til pastoren i kyrkja, Rosangela, skulle bere fram barnet sitt til Jesus. Vi gjekk også i same ungdomsgruppe i fjor, så eg kjenner ho ganske godt. Mora hennar var også hushjelpa vår.

Rosangela er berre 18 år, og ho er ikkje gift, og graviditeten var heller ikkje planlagt. Men det var godt å sjå at både foreldra henner og menigheten støttar ho, kjæresten og lille Leonard Andre, som var ein nydelig liten gutt. Han fekk hjerneblødning etter han vart født, men situasjonen er heldigvis stabil no. Det er veldig fint om de vil vere med å be for dei alle tre.

Det var ein kjempefin barnedåp. Ungdomsgruppa Luteranos al toq (som eg var med i fjor) leda gudstjenesta, med sang, tekstlesing, vitnesbyrd, drama og dukketeater.

Pastoren/ bestefaren avslutta med å sei at vi ikkje kjem til kyrkja for å vise fram vårt gode liv/ gjerningar , men for å få eit nytt liv! Eg syns dette var spesielt fint med tanke på situasjonen deira, og at eindel i kyrkja fortsatt sit igjen med eindel tankar frå katolisismen om at ein må gjere seg fortjent til å blir frelst. Kanskje det har gått opp eit lys for mange når dette skjedde med dattera til pastoren..? Gud kan snu det vanskelege til noko fantastisk!

17. mai i Juliaca

2008-05-21T02:32:00.000+02:00

Å feire 17. mai i Andesfjella er ikkje akkurat som å feire i Norge. Men eg syns virkelig vi gjorde det beste ut av det, og ungane hadde det visst minst like kjekt som dei hadde i Norge(utanom at toget var litt tamt..) Ops, vi hadde visst gløymt å øve på å gå i tog..
Vi starta med 17.maifrukost her heime ilag med våre kjære kollegaer Jeanette og Elisabeth. Klokka 9.30 dro vi til skulen for å feire ilag med alle dei andre. Marianne møtte oss med heimelaga 17.mai-sløyfer, så her mangla vi ingenting:) På skulen var det duka for 17. maitalar både av den eldre og yngre garde, tog(med korpsmusikk frå høgtalarar), sang, flotte elevinnslag, leikar, 17.maikiosk.. -og sist men ikkje minst herleg grillmat som var grilla på bålplassen vår på skulen. Veret var nydelig, med strålande sol og varmare enn det har vore her på lenge!
Det vart ei kjempefin feiring av nasjonaldagen vår.
Vi avslutta kvelden med "ticket to ride" (spel) her heime ilag med Janet og Elis:)

17.maifrukost heime

17.maitog på DNS i Juliaca

Nasjonalsanger inne på skulen

3. klasse hadde laga 17.maidikt som dei framførte.

Isdama kom med isvogna:)

-Og vi fekk Turbois!

Den populære 17.maikiosken

Grilling ved grua.

No te perocupes.. (ikke bekymre deg)

2008-05-13T20:17:00.000+02:00

"Consorcio Andino S.A. distrubierer kvalitetsdopapir og bleier"

Her kommer en liten hverdagshistorie fra Juliaca. Det kunne nok forsåvidt skjedd de fleste steder i Peru.

Vi har nå bodd i nærheten av våre kjære naboer, Consorcio Andino S.A. Dette er et distrubisjonsfirma her oppe i Andesfjellene. De er eksperter på distrubisjon av dopapir og bleier. Til nå har vi egentlig ikke hatt noen særlig kontakt med de, i hverken positiv eller negativ forstand. Vi kjenner huset rister når lastebilene kjører forbi huset vårt, men ellers har det vært et greit naboskap.

Her er det altså mye lastebiltrafikk

Dette var status helt fram til sist søndag. Klokken var sånn rundt 9.30, og jeg skulle nyte innspurten i Premier League. Man.United - Wigan. Alt var veldig spennende. I det 22. minutt av kampen, ryker plutselig bildet mitt! Maksimal uflaks! Jeg hadde hørt en lastebil brumme utenfor, og ante ugler i mosen. Når jeg kom ut sto en stk peruaner med kabelen til kabel-tv'n min i hånda. Det var en lastebil overfylt med bordstativer, som hadde revet av TV-underholdningen min..

Akkurat da var jeg glad mitt spanske vokabular var litt begrenset. Jeg tror likevel han skjønte at jeg va litt irritert. Likevel klarte han ikke lire av seg så mye som et lite unnskyld. Det eneste han sa var "no te preocupes". Sånn er det litt her. Ingenting er et problem.

Uansett. Jeg fikk de etterhvert til å rygge lastebilen tilbake, så jeg kunne gå opp å teipe ledningen sammen. Alt var fikset til starten av 2.omgang.. Og det hele endte godt..

Ett par runder med el.teip så blir alt bra!

Lister:)

2008-05-10T02:59:00.000+02:00

Det er no snart berre ein månad til vi pakkar sakene våre, og reiser heimover til Norge. 18.juni går flyet, vi tek ein kjapp tur innom New York på vegen heim, og landar etter planen på Flesland 21.juni.

Eg har no budd oppe i Andesfjella i to år, og når heimreisa snart melder seg, må eg innrømme at det er ein god del ting eg gler meg veldig til. Så kvifor ikkje lage ei liste?
Her kjem den:

Ting eg gler meg til i Norge:
- kunne gå inn på EIT supermarked å finne alt eg kan drøyme om! -da snakkar vi mat og godteri:)
- sleppe at folk ringer på klokka 6.30 ein lørdags morgon for å spør om vi selg brus.
- kunne gå inn på ein klesbutikk og prøve kle som passar;)
- varme sommarkveldar der sola går ned klokka 23.
- sleppe å bli glodd på uansett kor eg går.
- spele handball!
- vere ilag med familie igjen!
- vere ilag med gode gamle vener.
- køyre i vår nye Skoda Octavia;)
- vite at ein avtale er ein avtale.
- forstå alt som blir sagt rundt meg, også talar i kyrkja.
- kunne gå på fjelltur utan å vere redd for å bli bitt av ein gal rabies-hund heile tida..
- kunne ha varmt vatn i krana(og ikkje gå tom for vatn!)

Og så kjem ei liste over kva eg kjem til å sakne med Peru:
- kunne gå på markedet og kjøpe kjøtt, frukt og grønsaker.
- småprate med dei herlege fjelldamene på markedet.
- ta trici rundt omkring (sykkeltaxi)
- skulen og elevane
- høyre dei kvinande sangstemmene i kyrkja.
- bli møtt med eit smil nesten overalt.
- gleda over norsk mat og godteri vi har fått tilsendt.
- kjekke misjonærkollegaer
- Zig Zag (spiseplass i Arequipa)
- snakke spansk
- fjellturar i Andesfjella

Hehe, då hadde eg faktisk to punkt meir på Noreg. Og det er riktig: Borte bra, men heime best:)
Men før eg drar heim, skal eg nyte resten av dette landet som har fått ein spesiell plass i hjartet mitt.

Ein avtale er ikkje ein avtale!

2008-05-09T01:42:00.000+02:00

Det er ein kjent sak at peruanarar ikkje er veldig gode på å vere punktige. Dette kan vere ein litt morsom sak heilt til ein får kjenne det på kroppen:

Eg har i lengre tid planlagt å få ein peruanar til å undervise i peruansk folkedans på Den norske skolen i Juliaca. Eg blei tipsa om eit kunstakademi, kor eg kunne finne ein instruktør. Eg dro derfor dit for å utforske saken nærare. Eg dro dit ikkje berre ein gang, men 5 ganger. Og det var berre nokre få dagar i veka eg kunn dra dit, sidan dei stenger allereie klokka 13. Eg snakka med diverse sekretærar, rektoren, gav dei alle telefonnummeret mitt, vi avtalte at dei skulle ringe, inge problem, sa dei.. -men ingen telefon å få! Eg dro likevel tilbake med ny iver gang på gang..

Til slutt var det ei dame som hadde ein kamerat som kunne undervise! Jippi, tenkte eg! Eg snakka med han på telefon, avtalte tid og alt virka greitt.

Dagen før han skulle komme, ringte eg for sikkerhets skyld for å sjekke at alt var greit. Svaret eg fekk var: "I morgon? Nei, da kan eg ikkje.. Eg skal undervise nokon andre.." Vi fann til slutt ut at han skulle fikse det med at ein kollega skulle komme.
Neste dag var eg fortsatt full av forventing(naive meg).. Og trur du nokon dukka opp? NEI! Så da vart det film på elevane, som også er rimelig klare for å lære peruansk folkedans..

PS: Som eit lysglimt i kvardagen møtte faktisk trommelæraren til elevane våre opp i dag. Og dei to gutane fekk sin første trommetime som dei har venta så lenge på! Så noko er det å glede seg over:)

Bolivia tur og sykling på dødsveien

2008-04-14T15:06:00.000+02:00

Utsikt fra hotellrommet

I helga var vi i La Paz. Det var en utrolig spesiell by. Mye bakker. Her har de sprengt lite og heller bygd hus der det har vært mulig. Vi bodde på Casa Alianza og hadde det veldig fint der!

Hovedaktiviteten forutenom spising på gode restauranter, var å sykle dødsveien. Dette er en vei som går ned til jungelen. Før var dette eneste vei til målet vårt, men nå er det kommet en ny flott to feltsvei.

Det har vært mange alvorlige bussulykker her oppgjennom årene, og sist i 2003 rygget en buss uten for, og mange mistet livet. På det meste kunne det være 1000meter ned, hvis man havnet utfor veien. Spennende! Vi følte oss i alle fall trygge hele tiden. Vi hadde med oss guide, og han var flink til å kontrollere tempoet vårt.

Vi hadde to punkteringer på 5 minutter, ellers ingenting.. Her er det Kristines tur..

Her er hele gjengen samla ved et minnesmerke på dødsveien

Kusine Kristine og Hilde var på besøk hos oss og ble med til Bolivia. Tøffe jenter;)

Her er et bilde som viser hvor tøff jeg er!

Og her er den flotte (og ikke minst like tøffe) kona mi!

Som dere skjønner er det fort at ting skjærer seg skikkelig når det først skjærer seg på denne veien

Reservetrønder..

2008-04-04T23:16:00.000+02:00

Vi nordmøringer har ofte blitt kalt reservertrøndere. I det siste har det gått rykter om at jeg har tatt steget opp, og blitt en ekte trønder. Det snakkes om at barten er på god vei ut, og at det eneste som mangler nå er mokkasiner og Opel Ascona.

Vel. Det er vel bare å komme ut av skapet og si det som det er. Jeg har de siste 3 ukene jobbet målrettet mot å bli en vaskeekte trønder. Jeg tenkte det var greit å gjøre dette mens jeg var i Peru, for å kjenne litt på det. Så får en eventuell snurrebart bearbeides seinere i Norge.

Vel folkens: Her er resultatet!

Bjarte var så freidig å sammenligne meg med Adam Malysz. Jeg blir vel ikke mindre lik, med dette øst-blokk look-a-like huset i bakgrunnen. (Vi trenger et malingstrøk eller to på huset vårt..)

Det å ha bart er ikke bare en fryd. Det klør, stikker, ser rart ut og verst av alt:

Påskeferien

2008-03-22T21:09:00.001+01:00

Her er vi på "Miramar", ferieplassen til misjonen. Sannsynligvis for siste gang..

Egentlig hadde vi planar om å reise til Chile i påskeferien, men den gang ei.. På ein tur til Arequipa i starten av februar var eg så uheldig å treffe på noken slemme folk.. Dei 4 ungdommane lurte meg trill rundt, og stakk av med veska mi. Inntil den datoen hadde eg kunne sagt at eg aldri har opplevd at noken har prøvd å stjele frå meg her i Peru.
Men ein gang måtte det altså skje.. -og sikkert for første gang hadde eg så mange verdisaker i veska, og var skikkelig turist. Bad timing! -I veska var det mp3- spelar, fotoapperat, førerkort og passa til både Kjell-Magne og meg. Så da fekk vi oss ein tur til Lima i stadenfor, for å søke om nye pass.
Men for all del, det var ein flott tur det! Vi åt fastfood som vi ikkje får tak i her oppe, åt på Fridays, slappa av, og gjekk i dyrepark. Deilige dagar.
Vi dro tilbake til arequipa, der Kjell-Magne jobba nokre dagar med datautstyret på skulen, mens eg dro på kysten ilag med Elisabeth og Alice. Kjell-Magne kom også innom 1 dag! Dette var siste mulighet for å nyte Stillehavet og deilig sommarvarme. Vi var ein del på stranda,
bada med bodyboard og fekk til og med sjå ein død sjøløve som hadde stranda.

No er vi altså tilbake på fjellet. Det var fint å komme heim igjen også etter fire veker på "reise".
Skolen er begynt og vi har fått 4 nye elever og en ny lærer på skolen. Familien Hamre og Jeanette har flyttet opp, og de er veldig velkomne til vår lille skole i Juliaca!

På vei ned til kysten måtte vi vente på grunn av "bred last". Vi sto sikkert en halv time før noe skjedde. Det hele føltes litt unødvendig. Bred last bruker å være bred, men det må da gå an å passere tenkte jeg. Når den breie lasta først kom, skjønte jeg hvorfor vi måtte vente:)

I Lima fikk endelig også Eli-Anne se den flotte dyreparken.

Eli-Anne står foran en "øy" full av apekatter

Kjell-Magne tar plass på gjerdet til Tapiren dere ser bak

En fargerik papegøye

Dette er en panter. Farlig sak!

Dette ekornet så vi overalt. Det gikk å stjal mat fra burene til andre dyr
En uheldig Bjørn som noen har herja med mens den sov..

Misjonærkonferansen 2008

2008-03-22T21:03:00.000+01:00

Misjonærkonferansen er alltid eit høgdepunkt. Då samlar alle misjonærane seg på Den norske skolen i Arequipa. I år var vi personar, både barn og vaksne! -Dagane gjekk med til om arbeidet og strategi vidare , sporting, mykje god mat, lovsangskveld, festkveld (Juliacagjengen varta opp med herlig underholdning). Ungane hadde ei litt annleis skuleveke, der påske var tema, og på ettermiddagen var det barnemøte og leik. Ein dag kom til og med ei 10 meter høg oppblåsbar sklie, det var stas, også for oss vaksne;)
Takk alle saman for ei kjempefin veke ilag!

Barnemøte med alle misjonærer og misjonærbarn til stedet

Vi fikk og høre flott sampoña musikk fra Raphaels lovende aspiranter

På festkvelden ble det rom for litt useriøse og humoristiske innslag. Her en test på hvor godt ekteparene kjenner hverandre

Svømmeveka

2008-03-22T20:55:00.000+01:00

No er det på tida å oppdatere litt her..

Vi har no vore borte frå fjellbyen vår i 4 veker, og har opplevd mykje. Første bloggpost dreier seg om svømmeveka 2008. Ei veke kvart år drar alle elevar og lærarar på Den norske skolen i Peru til ferieplassen på kysten. Også dette året pakka vi sakene og dro til varmare strøk:) Vi vart til saman 16 elevar og 9 voksne. -og det er mange for oss å vere! Dagane bestod av svømmeopplæring i bassenget, tema om havet, tur til stranda, solkremsmøring, fiskerensing, tur til fiskemottak kor vi såg sjøløver, filmkveld, festkveld, litt kunst og handverk og mykje leiking.
Eli-Anne var mest i bassenget og KM var litt i bassenget, renska fisk, spelte fotball og sikkert mykje meir.
Eli-Anne feira også 27-årsdagen sin her. Ho vart overraska av elevane med sang og fin heimelaga eske med mykje godteri oppi. På kvelden var det kaker og snadder for oss voksne. Takk!!
Eg trur eg kan skrive under på at alle var fornøgd med denne gode tradisjonen!

Mads tester ut hvordan det er å svømme med skikkelig utstyr!

Svømmingen pågikk til sola gikk ned og vel så det

Vi hadde og en kveldssamling rundt bålet. Veldig koselig!

Leketur i "skogen"

2008-02-17T00:32:00.000+01:00

Her er ungdommene godt i gang med leken

Her i Juliaca har vi en skog som vi liker å kaller det. På spansk er skog = bosque, og det hele kan vel minne mer om noen få busker enn det vi nordmenn forbinder med skog. Vi er i allefall glad for å ha dette treområde på 100 x 50 meter.

I dag tok vi oss en tur dit for å være sammen med ungdommene fra kirka på en samling i skogen. Da vi kom slentrende sånn i 12 tia hadde de vært der i over 2 timer allerede. Selv om det er helg, sover folk sjelden til langt på dag som i Norge.

Da vi kom fram ble det selvsagt mye leking! Peru-ungdommen, er usedvanlig glad i å leke! Vi hengte oss på, hvertfall en stund.. Det ble mye springing. Til slutt tok tynn luft og motviasjonsmangel knekken på mannen i trekløveret. Men Eli-Anne og Elisabeth lekte hele formiddagen til endes.

Når samlingen nærmet seg slutten meldte hagl, regn, lyn og torden sin ankomst. Vi begynte å gå hjemover. På veien møtte vi på en taxi. Herlig tenkte vi, da kan vi ta den hjem. Vi var jo bare 11 stykker, så det gikk jo fint! I en Toyota Corolla stasjonsvogn klarte vi altså å stappe oss inn. 12 stykker inkludert sjåføren! Veien var hullete, og bilen skrapte så godt nedi at det gjorde vondt i sjela.

Her er bilen med ca. 800 kg last, i Peru er maks lastevekt ofte merket bak på bilene, og da står det vanligvis 300 kg tror jeg.

Ferieplassen i Mejia

2008-02-14T05:20:00.000+01:00

Vi misjonærer i Peru er så heldig at vi har en ferieplass i Mejia. En perfekt plass for å slappe eller bli solbrent. Vi fikk definitivt gjort begge deler!

Vi startet turen nedover etter skolen onsdag 6.februar, i vår flotte Toyota Landcruiser. Besetningen besto av meg, Eli-Anne, Bjarte og Gunhild. Det gikk radigt.. Vi stoppet litt på veien ned, og fikk se både folk og fe.

Her fikk vi se en flamingo som lettet

Vi kom til Arequipa på kvelden og fikk oss ett bedre måltid på Zig Zag. En av de flotteste restaurantene i Arequipa.

Eli-Anne og Gunhild, godt fornøyd med kveldens meny

Bjarte og jeg fikk servitrisen vår til å bli med på bilde

Neste dag bar turen til målet som var Miramar rett utenfor Mejia. Det ble et par dager med fronton, bading, soling og vandring langs stillehavsstrendene.

Eli-Anne og Bjarte måler krefter i fronton

Vi var en dag på stranda, og disse stramme speedo-herrene passet på oss! De hadde heller ikke noe imot å bli tatt bilde av.

Bjarte sleiker sol

Tur i haugene rundt Juliaca

2008-02-12T23:09:00.000+01:00

Her en dag gikk jeg og Eli-Anne en flott tur opp på haugene rundt Juliaca. Det er midt i regntida her, og det vil si at det regner mye. Mest på kvelden og utover natta. På dagen er det stort sett finvær.

Jeg og EA på "toppen"

Som dere ser på noen av bildene er det noen regnfulle skyer på vei innover mot byen vår.

Hvis dere ser bak meg, kan dere se regnskyene langt bak på bilde

Vår andre julekveld!

2008-02-02T22:00:00.000+01:00

Takk for ny skjorte og bukse! Ticket to ride slo og vanvittig godt an!

Det er mange som klagar på posten.. Men posten i Peru, eller var det tollvesenet? tar kaka!!

Mamma og pappa/ svigermor og svigerfar sendte julegåvene 25 november frå Sandane. Vi venta, og vi venta.... Og var til slutt redd for at nokre i det peruanske post- eller tollvesenet hadde fått seg ein skikkelig julekveld med pakkane våre..
Men 28 januar, då var pakkane på plass på postkontoret her i Juliaca!!! Og ingenting var borte:)

Om ikke jula varte helt til påske, ble det ikke så veldig langt i fra i år..

Vi fekk oss ein skikkelig julekveld! -for oppi dei pakkane var det mykje snadder! Vi snakker: maaange middagsposer frå Toro, div. dessertposer, tacokrydder, mykje sjokolade og anna godteri, kaviar, makrell i tomar, leverpostei, brunost, strandamør, cd-ar, diverse undertøy til meg(sidan eg ikkje finn noko som passar eller er fint her!), skjorte til KM, bulabukse te meg, norske bøker og myyyykje meir. Vi vart heilt overvelda, og er utruleg takknemlige!! TAKK!!

Enda mer Taco!

Vi vil også benytte anledninga til å takke alle andre som har vore så snille og sendt ting til oss til jul!! Kjærestevottane frå Tustna er ein slager, og mykje Coop-godteri;)
Takk også til:
-Aune family for herlege heimelaga godteriglas!
-Anne Merete for mykje deilig smågodt!
-Kristian for godteri og heimelaga marsipan .
-Pernille og Thomas for dansk lakris.
-Tante Norunn for fin duk og søte englar.
-Førdegjengen for penga til ferieturen vår!
-Helene for smykke.
-Anne Mari og Ola for heimelaga CD!

Da håpar eg at eg huska alle!
Vi er utruleg takknemlige for alt! Det er kanskje vanskelig å vite kor stor pris ein set på sånne ting før ein sjølv har budd i utlandet over lengre tid.. Men her er det fest kvar gong det er noko å hente på postkontoret:)
Denne gangen varte jula nesten heilt til påske;)

Oppsumering av ferien vår

2008-02-02T18:51:00.001+01:00

Disse blogpostene kom ikke akkurat i rekkefølge. For å oppsummere litt fikser denne siste posten om vår lange, og til nå uoversiktlige ferie.

Vi startet litt før nyttår fra Juliaca. Vi reiste da til Arequipa og møtte igjen Nils Johan og Joveig som kom fra Cusco og Macchu Picchu. Vi var noen dager i Arequipa, før vi reiste opp til Asia, to timer sør for Lima. Vi blei i Asia på ett fint hotell vi var på året før.

Etter dette reiste vi til Lima og var der to dager. Jeg var i dyreparken, mens Eli-Anne var syk.

Etter Lima reiste vi til Mancora og så på sola i 4 dager. Gunhild tok buss opp dit og møtte oss der. Så reiste vi sammen til Guayaquil, Ecuadors største by.

Etter 4 dager på Caza Alianzá reiste vi til kysten og Puerto Lopez. Her var vi i 3-4 dager. Så begynte returreisen. Vi reiste i ett strekk helt til Trujillo. En lang tur! Der ble vi i to dager og møtte en kollega av Gunhild.

Så gikk turen til Lima. Da var vi blitt så lei av bussreiser at vi tok fly til Arequipa. Herlig. Arequipa er og på en måte hjemme for oss. Så det var godt å ha noen dager der. Og enda bedre var det å komme til stygge og kalde Juliaca:) Hjemme er best - også i Juliaca!

Vi hadde da bodd i sekken i 4 uker, reist i buss 88 timer, men vi opplevde også veldig mye kjekt!

Ferie i Mancora

2008-02-02T15:31:00.000+01:00

Vi kom til Mancora for å få litt sol og strandliv. Det fikk vi også! Mye sterk sol, og litt for svak solfaktor. Det ble bading i bølgene og avslapning på stranda. En rolig og stille plass.

Eli-Anne nyter sola med musikk til.

Noen stolper vi kunne stå på. Vi brukte utallige forsøk før vi fikk et ok bilde med selvutløser:)

Ølvogna

I ny og ne passerte denne morsomme saken. Ei vogn med esel til trekkedyr. Det var to brødre på 8-9 år som kjørte denne vogna og solgte øl. Et uvanlig syn for oss "gringoer".

Tumbes som ligger to timer fra Mancora er kjent for Mangroveskogene som ligger 20 minutter utenfor byen. Vi tok oss en tur dit og, og fikk se litt dyreliv. Det store målet var å få se en fregattfugl med rødt og oppblåst bryst. Det fikk vi nesten.. Vi så vanvittig mye fregattfugl, og røde bryst, men ingen oppblåste. Vel. Det var en fin tur og en veldig spesiell skog. På tur var vi og innom en krokodillepark.

Her ser der en hvit hegre som vi så en del av. Fin fugl!

Og her er fregattfuglen.

Denne dama lå i hvilte i krokodilleparken.

Dette bildet er tatt fra terassen vår i Mancora. En gjeng med Pelicaner drar ut på fisketur.

Ferie i Guayaquil og Puerto Lopez

2008-02-02T15:23:00.001+01:00

Her kommer Gunhild ut av bussen. Cruz del Sur, det er favorittbussen vår!

Vår kjære veninne Gunhild, kom med buss frå Lima til Mancora. Defrå reiste vi vidare til Guayaquil i Ecuador.

Ecuador er verdens største bananeksportør. På vei opp så vi hele tiden kjempeområder med bananplantasjer.

I Ecuador var vi 4-5 dager i Guayaquil og vi fekk bu på Casa Alianza. Det var her eg(EA) hadde praksis for 4 år sidan, og det var kjempekjekt å få kome tilbake hit igjen. Vi møtte ein del kjentfolk, både voluntører og misjonærer i Misjonsalliansen og Normisjon.

Som dere skjønner, hadde vi det veldig fint her!

Det var kjekt å få sjå litt av arbeidet dei driv med, -veldig mykje bra! Og så var vi velsigna med stor gjestfrihet frå misjonærane Siv Anett og Kjetil. Vi fekk bu hos dei på Casa, sidan det ikkje var ledig plass ellers på Casa Alianza.

Som takk for oppholdet får vi vel legge ut litt reklame:)

Vi kosa oss, svetta, såg byen, hengte med kjekke folk, var på gudstjeneste, åt god mat, lærte om og såg litt av arbeidet til misjonsalliansen. Alt i alt vart vi veldig imponerte over arbeidet til Misjonsalliansen. Mikrokredittarbeidet i Guayaquil gir folk som ikke har noe, muligheten til å start sin egen bedrift. Og gir folk verdigheten tilbake, og et bedre liv. For å gi dere litt statestikk er tilbakebetalingsprosenten er på 98,43%. Dette er mye bedre enn i norske banker..

Dette er etter ei gudstjeneste i slummen i Guayaquil. Eli-Anne og Gunhild sammen med ei jente som sjarmerte dei.

Her er en mann som har fått livet sitt forandret, etter å ha fått hjelp av Misjonsaliansen sitt mikrokredittarbeid.

Noter dere tekster på veggen. På norsk: "Ikke kast søppel, respekter Guds hus".

Etter 4-5 dagar i storbyen, bar turen vidare til kysten, og den lille fiskelandbyen Puerto Lopez. Vi hadde jo tenkt dagar i sola på stranda, men det vart heller overskya dagar med litt regn.. Men det var varmt og godt da! -og ikkje fullt så fuktig som i Guayaquil.

Her er plassen vi bodde på. Med svømmebasseng og stillehavet 200 meter lenger ned.

Fargerik og morsom krabbe. Merk at den en kloa er mye større enn den andre.

Rett før kveldsbadet så KM en krabbe ved bassengkanten. Han ble så nysgjerrig at han gikk bort for å kikke nærmere på den fargerike krabaten. Da blei krabben redd og hoppet uti bassenget. Vi fiska den opp igjen med en hov.

Kveldsbading

Her er den livsfarlige, firøyede edderkoppen som ønsket å ta knekken på oss.

Vi fikk og litt mer roomservice enn vi satte pris på, spesielt EA var misfornøyd med dette.. KM drepte tre av disse etterkoppene. En av de ble undersøkt nærmere, og da kunne vi se to bittesmå støttenner. Kanskje disse var litt giftige? De på hotellet sa uansett at de ikke var noe farlige.

Vi var og utenfor i en båt. Dette var en arrangert tur av noen lokale i Puerto Lopez. Vi fikk se fugle/fiskeliv. Vi fikk snorkle og fiske. Vi så også havskilpadder som kom opp i overflata for å trekke luft. Veldig kjekt!

KM med noe som liger Uer. Bare mindre. Men har den samme piggete forsvarmekanismen på ryggen.

EA er klar for snorkling

Badeanda..

Ferie i Trujillo

2008-01-22T20:54:00.001+01:00

Da har vi vært i Tujillo, 8 timer nord for Lima, for å møte en kollega av Gunhild. Han heter Oscar Cruz og er visst litt av en kjendis i musikkmiljøet her i landet. Oscar viste oss rundt i Trujillo, og vi fikk blant annet se en gammel by, som jeg tror het Chan Chan.

Folkene som bodde her var veldig knyttet til sjøen, og det som er på dette bildet skal forestille fiskegarn.

Etter vi hadde vært med Oscar på Chan Chan, dro vi til "Sol i Luna". Der ble det spist marsvin. Eli-Anne gikk uredd tilverks!

Gunhild som er på besøk hos oss nå. Hun snakker mye spansk, og får mange nye venner på sin vei. En jente med et vinnende sinn! :)

Her har Eli-Anne og Gunhild akkurat gått på en smell. De skulle ut og surfe med en "surfeinstruktør" de hadde møtt på stranda. Han hadde kun ett brett, og etter mye om og men, besluttet vi å ikke bruke han likevel. Vi hadde nesten gitt opp håpet om å få surfe, men på ei surfesjappe litt lenger borte fant vi en løsning!

EA og Gunhild fikk en surfeintruktør fra Puerto Rico. Her er det tørrtrening på stranda. Så ganske morsomt ut fra sidelinja!

Som dere kan se begynner de å få inn stilen..

Eli-Anne og Gunhild ligger i vannet og venter på den perfekte bølgen!

Eli-Anne på brettet

Mens jentene var ute å surfet kunne jeg ta noen bilde av en herlig solnedgang.

Begge var veldig godt fornøyde tilslutt!

Ferie i Peru

2008-01-07T00:36:00.001+01:00

No er vi godt i gang med ferien vaar, og tenkte det var paa tide med ei lita oppdatering..

Vi fekk foerst eit par dagar i Arequipa, kor det alltid er godt aa komme tilbake til. Vi gjekk paa dei gode restaurantane, slappa av og hadde det godt.
Vi dro saa med nattbuss til ein plass 2 timar soer for Lima. Hadde egentlig tenkt oss til ein ny plass, men der var det ingen ok hostal aa finne, saa da endte vi opp paa den same plassen som i fjor: Asia Beach. Vi fekk det siste ledige rommet til den russiske dama som kjente oss igjen:) Her feira vi nyttaarsafta ilag med dei andre gjestane og med Joveig og Nils Johan sjoelvsagt. Det var ganske overskya mens vi var i Asia, men uansett deilig aa vere paa kysten, og aa kunne gaa me sandalar og sommarkle!
Vi dro vidare til Lima, og der maatte vi sei hadet til besoeket vaart. Etter dei dro var vi to dagar i Lima, Kjell-Magne gjekk i dyrepark, mens Eli-Anne laag paa hotelrommet med feber, kvalme og diare..
I gaar kom vi til Mancora, ein liten by heilt paa nordkysten av Peru. Vi sat 17 timar paa buss fraa Lima, saa fant ut at vi til saman har soette 37 timar iallefall i buss til no.. -og mykje meir ventar..
Vi blir her til onsdag, nyter stranda, sola og ferien.. -og saa kjem Gunhild! Det blir veldig kjekt! Ho skal vere her heilt til 15. februar! -og foerste stopp paa turen vidare blir Guayaquil i Ecuador.

Godt nyttaar til alle saman!

Joveig og Nils Johan har pynta seg for anledningen;) Her i Peru er det gul som er nyttaarsfargen. I fleire veker har folk solgt gule truser paa gata til nyttaar..

Herren og fruen er klare for 2008!

Drageflyging paa stranda.

Det var vanvittig mange fuglar paa stranda i Asia. Paa ein liten gaatur langs stranda saag vi to kadaver som laag paa stranda og..

KM var i ein dyrepark i Lima, og der saag han blant anna denne gribben, som faktisk alltid staar med hovudet paa denne maaten..

Oss to paa stranda nedafor hostalet vaart i Mancora.

Julaften i Juliaca

2007-12-26T19:38:00.000+01:00

I fjor feira vi jul i Arequipa og det var spesielt, men det var nok enda meir spesielt å få feire det i Juliaca. Men alt laag litt rette for aa faa ei fin julefeiring der! Vi fekk til og med besoek fraa Norge; Joveig ilag med kjaeresten Nils Johan. Sat utruleg pris paa det gode selskapet deira, og at dei ville feire jul ilag me oss!

Julafta starta med ein god julefrukost, og saa bar det vidare paa julegraut til familien Hovda. Der fekk vi ogsaa sjaa tre noetter til Askepott! -Resten av dagen gjekk det mykje tid med til aa tilberede kalkunen som stod paa menyen. Eller egentlig var det vel tilbehoeret vi laga. Vi leverte nemlig kalkunen til ein fellesovn, og fekk den stekt der! Genial ordning! Paa grunn av gassovn og hoegda, maatte kalkunen sikkert ha staatt i ovnen vaar i 6 timar, og da hadde den nok vore brent under og ikkje stekt oppaa..
Naar vi bestilte ein kalkun, skjoente vi ikkje at det ville sei kalkun med alle innvollar og kroppsdelar;) Naar vi appna kalkunen for aa fylle den med stuffing, var den allereide full av kloer, hovud og innvollar.. AESJ! Men var var godt aa lage kraft paa da! -og her i Peru brukar ein jo alt, og ingenting gaar til spille.
Vi fekk uansett ein herleg middag til slutt, med godt samarbeid fraa alle. -og vi var alle enige om at vi vil hjelpe til litt heime med julemiddagen neste aar, for sjoelv med 4 kokker, tok jo dette lang tid..
Etter middagen venta avslapping og pakkar. Dagen vart avslutta med rakettar ute kloka 24. I Juliaca er det nesten fleire rakettar paa julafta enn paa nyttaarsafta seier folk.

PLastikkjuletreet vaart me pakka under.

Her e kalkunen fylt me mykje godsaker.

Alle fire klare for eit herleg maaltid.

Kalkunen med kloer og innvoller..

EA fekk eit sykkelhjul!! hehe, nei, eg fekk faktisk ein sykkel av min kjaere mann! Ein fantastisk gave! Gjett om eg vart gla! (to dagar etter paa foerste proevetur tryna eg skikkeleg, og gaar fortsatt med skrammer paa kroppen.. Nesten gang blir med hjelm og hansker!

Jul i Juliaca

2007-12-24T04:58:00.000+01:00

No er jula her! Det er lillejulafta, og alt er klart til i morgon.
Jula skal feirast her i Juliaca i leiligheten vår. Plastikkjuletreet er pynta, regntida er komt og det er kalkun som står på menyen på julafta.
Før jul har vi hatt fleire bakekveldar her heime. Vi klarte å få bakt heile 7 sortar, sjølv om ikkje det var så mange stk av kvar sort da..
Vi har hatt juleavslutning på skulen, og er no klare for ferie fram til 27. januar! :) Det er jo sommarferie her no.
På fredag fekk vi besøk av Joveig og Nils Johan. (veninne av Eli-Anne og kjæresten). Dei skal feire jula her ilag med oss! Det syns vi er fantastisk!
I går var vi på Titicacasjøen og såg sivøyene, det var ein fin tur.
I ferien skal vi blant anna til Ecuador i ferien. Det blir kjekt å sjå igjen landet der eg (Eli-Anne) var for 4 år sidan. Ellers står besøka i kø her! Vi skal ha besøk heilt fram til 20. februar. Vi gler oss veldig til alle som skal komme!!
God jul alle saman!

Bakekveld med hushjelpa vår Tania, to av søstrene hennar, Kristina som er tysk voluntør og Elisabeth.

Eg hadde laga ein stor deig til å lage kakemenn, men det vart skikkeleg mislykka. Trur det må vere på grunn av høgda;) hehe, vi kan jo alltid skylde på den!

Elevane på skulen framførte eit julespel på juleavslutninga. -dei var kjempeflinke!

Her syng dei fire elevane våre "Julestjerne stor og fin".

Sånn såg pepperkakehusa våre ut no rett før jul..:( På grunn av fuktigheten som kom no med regntida, så vart dei seige, og seig saman...

Julestova vår og plastikkjuletreet:)

Andre delen av stova, klar for jul!

Kjell-Magne, Eli-Anne, Joveig og Nils Johan på Taquile, ei øy på Titicacasjøen.

Mannfolka på Taquile strikker. Alle går i like klær, veldig fine. Svart ullbukse, eit belte om livet, vest og lue på haudet, som fortel om dei er single eller gifte.

På veg nedatt frå øya møtte vi nesten heile lokalbefolkninga på øya(100stk). Det såg ut som dei kom med varer frå byen(Puno).

Damene går og spinner på tråd..

Måtte berre ta med dette bildet også, for det smilet til han mannen i midten er heilt legendarisk!

Førjulskos i stova

2007-12-09T17:38:00.000+01:00

Vi e godt i gang med adventstida, og det nærmar seg jul!
Fredag kveld var det duka for ein skikkeleg norske "kosekveld" her i Juliaca.
Vi fekk besøk av Elisabeth (voluntør) og tre peruanske venner. Først var det taco som stod på menyen, med heimelaga tortillas(som er Kjell-Magnes spesialitet), for her går det ikkje an å kjøpe tortillas. Kjell-Magne og Richard stod for utbakinga, mens vi damene stod å kjatra og steikte dei. Taco er festmat her, vi har med tacokrydder frå Noreg,
og hamstrar tacosaus når vi er i Arequipa;)

Kjell-Magne og Richard lagar tortillas.

Steiking av tortillas.
Ei av jentene, Milagros, har budd eit år i Noreg, og ho åt og åt, fekk aldri nok;)

Her er den koselige bestemor- stova vår. Snart klart for taco her:)

Klare for herremåltidet

Etterpå var det pepperkakebaking som stod på programmet. med dei små langpannene vi har her, tok det si tid.. Folk dro kl 01, og vi og Elisabeth holdt det gåande til kl 02.30. -det er seeeeint her! Vi har til og med fått laga pepperkakehus!

Det var ein kjempekoselig kveld, og julemusikken ljoma i leiligheten vår. -trur vi må ha fleire slike kveldar før jul!

Årets kupp

2007-12-06T00:42:00.000+01:00

Her er årets kupp. Forøvrig mest brukt av mannen (gutten) i forholdet. Det kostet like mye her som i Norge, og sånn sett var det vel ikke ett kupp. Men regner mann i gutteaktig glede er det absolutt ett kupp!

Her er min nye venn Czeska Zbrojovka, Slavia 630

For litt sia blei det og kikkertsikte på meg! Kjempegøy. Det ser slik ut..

Litt vanskelig å holde kamera og gevær beint samtidig.. Så litt skeivt blei det..

Skolebesøk til brannstasjonen i Juliaca

2007-11-17T18:47:00.000+01:00

Den Norske Skolen i Peru var i går på besøk på brannstasjonen i Juliaca. Der fikk vi se hvordan brannvern fungerer i Peru. Dette var forøvrig en kombinert utrykningspost i Juliaca.

Det hel besto av en Isuzu brannbil, med ratt på høyre side. Litt mindre enn de Scania bilene som er vanlige å se i Norge. Peter, Silas og David fikk teste ut setene og var tydelig fornøyde med det.

Og en Ford Ambulanse fra 1972.

En stk. vaktmann som her besvarer nødtelefonen, 116. Han var en veldig trivelig kar. I Juliaca finnes det 65 brannmenn og alle har gått ett år på kurs. Alt dette gjør de gratis. Hele branntjenesten i Peru er frivillig, også i storbyene. Imponerende at folk ønsker å gå ett år på kurs, vel vitende oat de ikke får en krone for jobben senere. Vaktmennene går i turnus og jobber nok når de ikke passer nødtelefonen, som førøvrig ser slik ut:

Her ser dere ambulansen, med noen gamle britisk-lignende skilt. Denne har nok tjent i et annet land før.

Peter var spent på om brannstasjonen hadd slik en stang som det var vanlig å ha på en brannstasjon. Det hadde de. David, Peter og Eli-Anne fikk prøve innretningen :)

Lærer'n tester brannstanga..

På taket hadde de treningsplass for brannmennene. Der lå det og en del skilt. Dette er et velkomstskilt til som har stått ved innfartsveiene til Juliaca. "Velkommen til Juliaca. Telefon 116 - Brannmenn".

Det var veldig gøy å få se hvordan brannmennene i Peru jobber, litt annerledes enn i Norge, men så er da alle husene her i betong og, så her i landet er nok ikke behovene for brannvern like viktige.

"Matinnkjøp på Santa Barbara markedet

2007-11-08T18:54:00.000+01:00

Her ser dere en "levende gris".

Når vi skal handle ferskvarer her i Juliaca, er det ikkje berre å stikke på supermarkedet. Nei, når vi treng kjøttdeig, kylling og grønsaker til middagen, så må vi stikke på markedet. -og det er ein opplevelse kvar gang vi er der. Her kan du få med deg heile prosessen frå dyret kjem inn, til det har blitt til kjøttdeig;) Du får det du treng her: alt slags kjøtt, fisk og skalldyr, fersk ost, grønsaker, frukt, mjøl o.l i lausvekt og mykje anna.
Ein dag tok vi med oss praksisstudentane dit, og kameraet var selfølgelig med, så her er nokre glimt frå kvardagen vår;) God fornøyelse!

Her ser dere marsvin utenfor St. Barbara. Til info. er dette ikke kjæledyr.

Når du kommer innenfor dørene blir det straks heftigere. Her ser dere Spiserør og hjerte.

Hjerte, og under hjerte ser dere magesekken av en ku.

Eli-Annes apetitt vekkes i slike møter!

Her kan du kjøpe deg utvidet hjernekapasitet for en billig penge, eller bare lage suppe..

To søte griser..

Her er stompen på en gris. Beina noe nedkortet.

Utenfor St.Barbara sitter det mange skomakere ved en fjellvegg. Veldig stemningsfullt.

Vi kom oss på Misti

2007-10-30T22:48:00.000+01:00

Dette er tatt fra en katedral i Cayma (bydel i Aqp). Dere ser Misti i bakgrunnen

Sist helg var det tid for ekspedisjon og for å utforske vår fysiske form. Målet var vulkanen Misti på 5825 moh! -Denne sandhaugen kan sjåast frå alle kantar av Arequipa, og er byens stolthet.
Vi hadde vel egentlig forberedt oss på ein varm og koselig tur i den varme Arequipa-sola. -dette skulle vise seg å vere ein dårlig forberedelse..;)

Her er vi samla før ved startstreken

Laurdag morgon kom vi oss avgårde 1,5 time etter skjema. Dette var ikkje vår feil, men derimot guiden som ikkje hadde fiksa alt på førehand. Når vi endeleg begynte å gå, hadde guiden vår, Jesus(som var ganske langt i frå den virkelige Jesus), eit veldig hastverk, for å finne ein fin teltplass for oss. -Heldigvis veit vi nok om høgda til å vite at det ikkje er særlig smart å stresse på fjelltur i høgda.. Så vi stoppa når det passa oss.
Likevel fekk vi oss ein nydelig teltplass med utsikt over Arequipa by.

Arequipa by night

Her er vi så vidt kommet i gang midt på natta.

Vi la oss i soveposane klokka 19, og dei heldige av oss sov til kl.01. Da begynte det virkelige peset! Eli-Anne fekk naglebitt etter 15 min, og måtte halde ut i 7 timar! -turen skulle egentlig ta 4- 5 timar, men den gang ei.. Kjell-Magne derimot var ansvarlig for å halde oppe humøret i gjengen, og det klarte han glimrande. Vi andre klaga på kulde, kvalme og meir til.
Tempoet på turen kan samanliknast med farta i gangane på ein gamleheim. -dess nærare vi kom målet, dess seinare gjekk det. Lufta var tynn, og vi har aldri følt oss så slitne på den måten og tomme for krefter. Vi hadde ein nesten berusa følelse der vi gjekk og sjangla..

Her er vi nær toppen. Det ble mange kvilepauser av dette slaget.

Endeleg klokka 09.00 nådde vi toppen! -det var digg!

Her ser dere Eli-Anne og Guro på toppen

Vi brukte 2 timar heilt ned plassen vi starta turen.
Vi var alle nøgde med å ha nådd toppen, men vi gjer det ikkje igjen.

Tur til Putina

2007-10-21T15:59:00.000+02:00

I går lot eg gubben vere heime og sjå fotball, og dro på tur ilag med dei to andre misjonærfamiliane og Elisabeth(voluntør).
Målet var Putina og dei varme kildene som er der. Dei planlagte 2 timane i bil dit, vart til omvegar og 4 timars HUMPEtur.
Eg måtte berre le av dei vegane, det hadde nesten vore betre å køyre på
markene ved sida av vegen. -ein eller anna må ha hatt det morsomt med å fortelle oss feil veg;) Men humøret var på topp, det var spennande å sjå nye plassar og heldigvis vart dei varme kildene ein stor opptur både for barna og oss vaksne. -det var til og med sklier der, og det er eg fortsatt like klar for som eg var når eg var 10 år!:) Vi kosa oss i dei varme kildene mens regne plaska rundt oss, og vi høyrte tordenver i det fjerne.

Inne i garderobene var det små basseng som likna på "badekar", der dei fylte opp med veldig varmt vatn(naturleg varmt). -det vart ein varm fornøyelse, som enda med at eg besvimte.. -for første gang i mitt liv!! Heldigvis var Elisabeth der, og eg datt over ho, i stadenfor rett nedi bassenget. -vel, det var ein absurd opplevelse!
Til tross for dette, var det ein kjempefin tur, og eg er klar for å ta fleire slike turar her på høgfjellet.
I dag, søndag, er det folketelling her, og alle har portforbud! -så da er det berre å halde seg inne i huset;)

I ein liten landsby vi køyrte forbi var det
volleyball på gang. Her var både unge og gamle med!

Her er dei varme kildene.

Eg i full fart ned sklia:)

Vi stoppa langs ei elv, og tok middagen der.

Ei gamal dame med sauene sine.

Cristo Blanco

2007-10-20T00:45:00.000+02:00

Her i Peru finnes det en del byer med en og annen Cristo Blanco (Blanco = hvit). De fleste minner mye om en minatyr av den kjente i Rio de Janeiro.

Her i Juliaca har vi også en Cristo Blanco som kan sees fra nesten hele byen.

Det var ikke veldig langt opp.. Og slik så statuen ut på nært hold.

Den stanga bak hodet er en sjarmerende lynavleder:)

Her er jeg og Eli-Anne oppe på Cristo Blanco platået. Det var brent mye lys der oppe og vi følte vi tråkka i talg uansett hvor vi gikk. Trykk på bildet, så kan dere se hvor vi bor og jobber:)

Elisabeth som jobber som ettåring her, var også med på turen.

På vei ned traff vi noen typiske Peruanske fjellfolk.

På vei opp til Cristo Blanco ligger det en fin søppelhaug.. Synet på søppel er noe annet her enn i Norge. Her forleden blåste det en virvelvind forbi skolen, og hele himmelen var fylt med plastikkposer, og mye annet:)

Høstferien i Jungelen

2007-10-11T06:32:00.000+02:00

Då var det på høg tid å oppdatere bloggen!
Endeleg er vi på plass i vår nye heim i Juliaca!
Sist veke hadde Den norske skulen haustferie, så då reise vi like godt til jungelen, til Manu, med Manu Ecological Adventures (som dere kan skimte på båten vår)

Vi tenkte at sidan vi ikkje fekk tid til noka bryllaupsreise rett etter bryllaupet, så kunne jo dette vere ei god erstatning. Bryllupsreiser blir gjerne forbunde med kanskje over normalen fysisk kontakt. Men eg skal love deg at det ikkje heilt var tilfelle på denne turen. Eg trur Kjell-Magne aldri har opplevd liknande luftfuktighet, og eg(EA) er jo ikkje den som blir sist svett heller;) Så om kvelden, inne i myggnettingen, var det det ikkje akkurat kroppskontakt som stod øverst på lista.

Her er krypinnet

I tillegg til at jungelen var svett, så var det også unødvendig mykje edderkoppar og andre insekt. Om kvelden turte EA så vidt å gå på do, for der inne(eller var det ute?) var det insekt i alle slags fasongar, og gjerne ein tre- fire froskar.
Høyrest det ut som at vi har kosa oss?
Vi gjorde faktisk det, til tross for det eg no har nemnt.

Her er bilde av en krabat på 10 -15 cm som ville teste speilet..

KM er jo litt over normalen interessert i dyr og naturting, så han fekk dekka behovet sitt denne veka. (sjå bilder nedanfor) Han gjekk konstant med kameraet sitt i handa, og var superklar for å sjå ein slange eller to. Det einaste han såg var to døde slangar, og ein levande, men då var han for seint ute med kameraet...:( Vi gjekk på tur inn i tjukkaste jungelen med lommelykter i mørket, det var rimeleg skummelt. Nokre ville grisar skremte oss med buldrande hopp, men den kvite kaiman, ein krokodilleart, glitra med sitt fravær. Derimot var det mange nydelige? edderkoppar som vakna til live når det mørkna til.

EA som synes det er passe interessant med dyr og den slags, fekk dekka sitt action-behov gjennom sykling, rafting og hopping frå steinar, bodyboard og bading i elva, og canopying(vaierbane i jungelen).

No er det nok snakk. Her kjem bilder frå turen vår!

Ett bilde av den fine solnedgangen.

Her er vi på rafting.

"Cock of the Rock" heter denne fuglen. En fin fargerik fugl som danset mye for oss.

Her ser dere Eli-Anne i sitt rette element (Canopy Tour)

Her ser dere EA på balsa flåte. En lite dam hvor vi så mange fugler.

Flere bilder kan dere se på facebook.

Kyrkja i Juliaca

2007-10-11T03:54:00.000+02:00

På søndag var vi for første gang på gudstjeneste her i Juliaca. Det heile skulle starte kl 10, men tok ikkje til før 10.25. Når vi trudde det var slutt, starta talen, og gudstjenesta var ikkje slutt før 12.40. -Då var det makk i rumpa!! -Håpar på at det ikkje varer så lenge kvar søndag..
Her oppe på fjellet har dei ein spesiell måte å synge på. -det er ein veldig høgfrekvent lyd, som det egentlig er vanskeleg å beskrive meir. -Dåkke må berre komme hit;) -og visst ikkje det skjer, så kan vi kanskje legge ut ein film. Men eg må og få sei at folk var veldig ivrige, og når mikrofonen var åpen, så var det mange som kom fram for å dele noko. Det vart også tatt inn ekstra kollekt til ei ung jente i menigheten som hadde blitt bitt av ein hund dagen før, og trengte medisin. Det kom det inn ganske mykje pengar, så det er fint å sjå at folk bryr seg om kvarandre.

Sofakjøp

2007-10-11T03:50:00.000+02:00

Vi kjøpte sofa i Arequipa. Ein 3-seter, ein 2-seter og to 1-setera var det ikkje noko problem å få på ein pick-up. Slik er det i Peru;) Sofaen vår er brun med beige/ gule ruter. -i ekte peruansk stil;)

På husjakt i Juliaca

2007-09-10T19:23:00.000+02:00

Vi sto tidlig opp på søndags morgen, mer eller mindre planlagt. Klokka var vi ute av huset, og utenfor ventet Landcruiseren til Misjonen.

Eli-Anne hadde med seg varmt vann og skillingsboller. Som alltid her i byen, skinte sola. Vi kjørte avgårde i retning Juliaca og tok mange bilder på veien.. Dere kan se en del av disse på facebook etterhvert.

Men først noen her også:

Her ser dere bilen på ei slette i Andesfjellene.

Jeg og Eli-Anne kjøpte oss votter på et marked midt oppå fjellet.
Håper vi får sjangs til å prøve de litt utpå året i Juliaca.

Dette skiltet kunne vi og se en del ganger på turen.

Litt senere så vi en flokk med dyr i det fjerne.

Når vi kjørte litt til kom vi til noen Vicuña'er.
Dette er noen dyr som ser ut som et litt stort rådyr, men det har en lang hals, akkurat som en Llama.
Veldig fine dyr, og veldig lite skvettene.
Jeg sto sikkert bare 10 meter i fra når jeg tok dette bildet.

Her ser dere huset vi skal bo i etterhvert. Det er det nærmeste til høyre i 1.etg.
Eli-Anne kan dere og se uti "gata" :) Huset er freshere innendørs,
og vi kommer nok til å trives bra når vi får de rette fargene på veggene. Inni huset altså. Utenpå kan det bare se litt stygt ut,
så ser de ikke så attraktivt ut for kjeltringene.

2007-09-02T08:14:00.001+02:00

Back in Peru.

2007-08-29T22:49:00.001+02:00

Så var vi tilbake i Peru. Kjell-Magne har begynt på språkskulen for å lære spansk, og Eli-Anne jobbar på Den norske skulen. -og er veldig fornøgd med å ha fått med seg mannen sin tilbake!! Enn så lenge nyt vi blå himmel og fint klima i Arequipa (2400 moh). Om ca 2 veker flyttar vi til fjells, til byen Juliaca på 3800 moh!! Byen er kjent som verdens styggaste by, men vi gler oss;) Der skal vi vere lærarar for 4 norske misjonærbarn.
Her er litt bilder frå den første tida her i Arequipa.

Bilder frå sykkeltur til Yumina utanfor Arequipa.

Midt i oppoverbakkane i ingenmannsland møtte
vi på ein ismann som var ute med vogna si. Så
då vart det ispause!!

Arequipadagen. Parade som vart frå klokka 13- 22!

Llama

Sykkeltur til Quequeña. Vi sykla gjennom ørkenen,
og endte opp i eit grønt fint område. Her er
vulkanane Chachani (til venstre) og Misti (til høgre)
+ mykje ørken da..

Chachani, Eli-Anne og Misti

Chachani, Kjell-Magne og Misti.

Så var vi i gang!

2007-08-29T22:19:00.002+02:00

14. juli 2007 gifta vi oss i Vereide kyrkje på Sandane. Det var ein fantastisk dag!! -to veker etterpå sat vi oss på flyet til Peru. Her skal vi vere det neste året. Vi skal jobbe som lærarar for norske misjonærbarn oppe på høgfjellet i Peru(Juliaca). På denne bloggen kan du følge med på kva vi opplever på "honeymoon-en" eller "Luna de miel-en" vår om du vil.